trykkbarhet

Trykkbarhet er et begrep som brukes i flere fagfelt og refererer til graden av hvordan et materiale eller en overflate responderer på påført trykk eller trykkbelastning. Realistisk sett beskriver det hvor mye volum eller form et objekt endrer seg under trykk, og betydningen varierer mellom kontekster som fysikk, geoteknikk og trykkteknikk.

I fysikk og materialvitenskap betegner trykkbarhet evnen til å endre volum når trykk øker. Det er den inverse av bulkmodulen og beskrives ofte som isothermal compressibility. Materialer varierer betydelig i trykkbarhet: gasser har høy, mens faste stoffer ofte har lav trykkbarhet. Metaller har vanligvis lav trykkbarhet, mens polymerer og kompositter kan være moderat.

I geoteknikk og byggteknikk brukes uttrykket om jord og bergarter og beskriver hvordan volumet endres under overliggende trykk, noe som påvirker kompaksjon, porøsitet og fundamentstabilitet. Tester som oedomertest og konstant hastighet av deformasjons-trykk gir data om hvordan jord eller berg endrer seg ved økende trykk og dermed om stabilitet og dreining i konstruksjoner.

I trykk- og grafisk industri refererer trykkbarhet også til hvor godt en overflate tar opp blekk og hvor konsistent trykk kan overføres. Faktorer som overflatestruktur, fuktighetsinnhold, kjemisk binding og blekkets viskositet påvirker resultatet. Trykkbarhet måles ofte gjennom tester av blekkopptak, dot gain, adhesjon og totaltrykkskvalitet, og er avhengig av materiale og blekk.

Se også: kompressibilitet, bulkmodul, trykkfasthet, printability.