treningstiden

Treningstiden er den mengden tid som avsettes til trening eller øvelsesaktiviteter innen et program, en idrettsklubb, en skole eller en arbeidsplass. Begrepet beskriver varigheten av treningspassene og hvor ofte de gjennomføres. Treningstiden varierer ut fra målsetninger, gren og aldersgruppe, samt krav fra planer eller styrende organer.

I idrett brukes treningstiden som en del av periodisering og arbeid med kapasitet, teknikk og skadeforebygging. I skole og utdanning kommer treningsstiden i fysisk trening og praksis, og den kan være integrert i timeplaner eller egne kurs. I arbeidslivet kan trenings- eller utviklingstiden være en del av kompetanseutvikling og opplæring.

Planlegging og helsehensyn: God planlegging innebærer å tilpasse treningsvolum og intensitet, hvile og restitusjon. Overtrening kan oppstå ved for lang eller for intens trening uten tilstrekkelig hvile; anbefalinger varierer med alder og ferdighetsnivå. Mange programmer bruker periodisering: faser med belastning, avlastning og konkurransespesifikk trening.

Måling og praksis: Treningstiden måles i minutter eller timer per økt og i totalt ukesvolum. Treningslogger og digitale verktøy brukes for å følge progresjon og belastning. Eksempler: en fotballtrening kan vare 90 minutter, to til tre ganger per uke; skolefysisk trening 45–60 minutter per økt; i bedriftsopplæring kan moduler være 2–3 timer.

Se også: periodisering, treningsbelastning og restitusjon.