tredimensjonalt

Tredimensjonalt beskriver noe som har tre dimensjoner – høyde, bredde og dybde – og som eksisterer i eller kan representeres i tredimensjonalt rom. Begrepet brukes innen vitenskap, teknologi, design og kunst for å skille objekter og avbildninger som har dybde fra flate, som er todimensjonale.

I matematikk og fysikk refererer tredimensjonalt rom til en geometrisk plass med tre uavhengige koordinater. I det kartesiske systemet er koordinatene x, y og z. Andre koordinatsystem som cylindrisk og sfærisk brukes i ulike situasjoner. Representasjon av tredimensjonale objekter skjer ofte via overflater i et 3D-objekt, og modeller kan beskrives ved hjelp av polygonnettverk eller volum.

Persepsjon og bildebehandling: menneskelig syn oppfatter dybde gjennom stereopsis og andre dybdehull, semantiske cueer og bevegelsesparallax. Kunstnere utviklet perspektivregler i renessensen for å skape inntrykk av rom. I datagrafikk projiseres tredimensjonale modeller på en todimensjonal skjerm gjennom kamera- eller projeksjonsmodeller og shading for å skape realistiske bilder.

Anvendelser: 3D-printing (additiv produksjon) bygger fysiske objekter lag for lag fra 3D-modeller. Innen ingeniørfag, arkitektur, biomedisin og underholdning brukes tredimensjonale modeller, simuleringer og rendering for prototyping, visualisering og utdanning. Historisk sett har ideen om tredimensjonalt rom røtter i antikk geometri, men praktisk bruk i kunst og teknologi fikk fart i renessansen og senere med datamaskinbasert grafikk og simulering.