tilknytningsteorien
Tilknytningsteorien er et psykologisk rammeverk som beskriver følelsesmessige bånd mellom barn og primære omsorgsgivere, og hvordan disse båndene påvirker psykologisk utvikling og senere relasjoner.
Teorien ble utviklet av britiske psykologen John Bowlby på midten av 1900-tallet, og senere videreutviklet av
Hovedideen er at barnet søker nærhet og trygghet hos en pålitelig omsorgsgiver, og at opplevelser av hvordan
Disse modellene styrer forventninger og atferd i nære forhold gjennom livet. Tilknytningssystemet kan mobiliseres i situasjoner
Hos barn klassifiseres ofte tilknytningsmønstre etter Strange Situation-studien: trygg tilknytning, engstelig-ambivalent tilknytning, unnvikende tilknytning og desorganisert
Hos voksne brukes ulike modeller for å beskrive tilknytningsstiler, ofte kalt trygg, angst/engstelig, unnvikende eller frykt-/avvisende,
Målinger inkluderer samtaler, intervjuer og spørreskjemaer.
Betydningen av tilknytningsteorien ligger i dens vekt på tidlige erfaringers langsiktige betydning for følelsesmessig regulering, stresshåndtering
Kritikere peker på kulturelle variasjoner, metodiske begrensninger og at teorien ikke fullt ut tar hensyn til