tilgangsstyrte

Tilgangsstyrte produkter, data og systemer er underlagt mekanismer som regulerer hvem som kan utføre handlinger eller lese data. Dette innebærer at tilgang normalt kun gis etter at identiteten er bekreftet (autentisering) og at vedkommende har rett til handlingen (autorisasjon). Formålet er å redusere risikoen for uautorisert tilgang, datalekkasjer og misbruk av ressurser.

Viktige komponenter i tilgangsstyring er autentisering, autorisasjon og revisjon. Autentisering bekrefter identiteten til en bruker eller tjeneste; autorisasjon bestemmer hvilke handlinger eller ressurser som er tillatt; revisjon (logging) registrerer tilgangsforespørsler og hendelser for etterprøving og sanksjoner.

Vanlige modeller for tilgangsstyring inkluderer rollebasert tilgangsstyring (RBAC), attributtbasert tilgangsstyring (ABAC), discretionary access control (DAC) og mandatory access control (MAC). RBAC tildeler rettigheter etter roller; ABAC bruker egenskaper ved brukeren, ressursen og omgivelsene; DAC gir eieren av ressursen kontroll over tilgang; MAC fastsetter strengere regler som ikke kan endres av individuelle eiere.

I praksis implementeres tilgangsstyring ofte med tilgangskontrollister (ACL), policybaserte regler og prinsippet om minste privilegium. I organisasjoner brukes rollebaserte eller attributtbaserte modeller sammen med logging og regelmessige gjennomganger av rettigheter. Sky- og databaseplattformer tilbyr ofte innebygde identitets- og tilgangshåndteringsløsninger (IAM) og policyer for å kontrollere tilgang på tvers av ressurser.

Tilgangsstyring er viktig for datasikkerhet og personvern, og krever kontinuerlig vedlikehold. Uten riktig styring kan rettigheter akkumulere, og regelverk som GDPR eller NIST-rammeverk stiller krav til dokumentasjon og revisjon av tilgangsregimer.