attributtbaserte

Attributtbasert tilgangskontroll (ABAC) er en modell for tilgangsstyring der beslutninger om tilgang tas basert på attributter knyttet til brukeren, ressursen, handlingen og konteksten. Attributter kan være identitetsinformasjon (for eksempel rolle eller ansattnummer), ressursattributter (for eksempel filtype eller eierskap), handlinger (for eksempel lese eller skrive) og miljøforhold (for eksempel tid på døgnet eller lokasjon). Policyer beskriver hvilke kombinasjoner av attributter som gir tilgang eller avslag.

En typisk ABAC-arkitektur består av Policy Administration Point (PAP) som oppretter policyene, Policy Information Point (PIP) som henter nødvendige attributter, Policy Decision Point (PDP) som evaluerer forespørsler i forhold til policyene, og Policy Enforcement Point (PEP) som håndhever beslutningen ved ressursen. XACML-standarden brukes ofte for ABAC-policyer, men andre formater kan også benyttes.

Fordeler med ABAC inkluderer høy fleksibilitet og kontekstsensitivitet, mulighet til å håndtere store sett av attributter og redusert behov for å definere nye roller ved organisatoriske endringer. Dette gjør ABAC særlig relevant i skybaserte miljøer, datasjøer og andre situasjoner med dynamiske tilgangsforhold.

Utfordringer omfatter kompleks policyutforming og vedlikehold, behov for pålitelige attributtkilder og potensiell ytelsesbelastning ved komplekse forespørsler. Personvern og samsvar må ivaretas ved innhenting og lagring av attributter. ABAC kan også kombineres med andre modeller, for eksempel RBAC, for å oppnå både kontroll og brukervennlighet.