tilgangsgrensesnitt

Tilgangsgrensesnitt er grensesnittet mellom en klient og et datasystem som bestemmer hvilke ressurser og operasjoner som er tilgjengelige. Det beskriver hvordan forespørsler sendes, hvilke dataformater som brukes, og hvilke sikkerhets- og tilgangskrav som gjelder ved adgang til systemet. Tilgangsgrensesnittet kan være programmatisk, for eksempel API-er og tjenestegrensesnitt, eller brukerdrevet, som innloggings- og tilgangskontrollflater.

Typiske komponenter inkluderer autentisering, autorisasjon og revisjon. For programmatisk tilgang bruker systemet ofte et API-gateway, en tjeneste-mesh eller annen form for sikker trafikkontroll som sentraliserer tilgangslogikk. Vanlige mekanismer for sikker tilgang er OAuth 2.0, OpenID Connect og SAML, som gir tokenbasert autentisering og delegert autorisasjon.

Design og praksis: Tilgangsgrensesnitt bør være tydelig kontrahert (contract-first), med tydelig versjonering for å sikre bakoverkompatibilitet. Prinsipper som minste privilegium, rate-limiting, autentisert logging og riktig feilhåndtering er sentrale. Dataformater og kontrakter bør være veldefinerte og dokumenterte, for eksempel via API-spesifikasjoner.

Anvendelser omfatter offentlige web-API-er, sikre tilgang til databaser og skyressurser, samt kommunikasjon med IoT-enheter. Valg av protokoller og standarder avhenger av krav til ytelse, sikkerhet og plattformstøtte, og kan inkludere REST, GraphQL eller gRPC.