tidsopplevelsen

Tidsopplevelse beskriver den subjektive opplevelsen av tid og hvordan mennesker oppfatter varighet, tempo og hendelsesrekkefølge. Den påvirkes av oppmerksomhet, følelsesmessig tilstand, aktivitetsnivå og arousal. Når man fokuserer intenst, kan tiden virke å gå saktere; i engasjement eller glede kan den virke å gå raskere. Dette fenomenet kalles ofte tidsopplevelse eller tidsfornemmelse og varierer mellom situasjoner og individer.

Dimensjoner ved tidsopplevelse inkluderer varighet (den faktisk observerbare lengden av et intervall), tempo (hvor raskt tiden virker å gå) og følelsen av tidsflyt eller tidspassasje (om tiden virker å bevege seg). Minnebaserte tidsestimater og vurderinger av hendelsesrekkefølge inngår også i hvordan vi opplever tid, spesielt i retrospektiv vurdering etter at hendelser har skjedd.

Mekanismene bak tidsopplevelse involverer hjernenes timingprosesser, ofte assosiert med områder som basal ganglia, cerebellum, parietal- og frontallapper, samt dopamin- og andre nevrotransmitternivåer. Biologiske rytmer og søvnmønstre spiller også inn. Våre oppfatninger påvirkes av oppmerksomhet, forventning og følelsesmessige tilstander; for eksempel kan stress og angst utløse tidsutvidelse, mens lav aktivitet eller kjedsomhet kan få tiden til å virke å gå raskere. Alder og enkelte psykiske tilstander kan også endre tidsoppfattelsen.

Forskning bruker prospektive tidsestimater (den tiden som observeres mens en aktivitet pågår) og retrospektive estimater (basert på minne). Vanlige oppgaver inkluderer varighetsestimering, tidsproduksjon og tidsdisriminering. Tidsopplevelse har anvendelser innen kognitiv utvikling, psykiske lidelser, aldring og design av brukeropplevelse.