teknologioverførsel

Teknologioverføring er prosessen der kunnskap, teknologi og know-how utviklet i forskningsmiljøer gjøres tilgjengelig for praktisk anvendelse i næringsliv, offentlig sektor eller samfunnsliv. Målet er å omsette forskningsresultater til produkter, prosesser eller tjenester som gir samfunnsnytte og økonomisk vekst.

Aktører inkluderer universiteter og forskningsinstitutter med teknologi- eller lisensavdelinger (tech transfer offices), bedrifter og oppstartsselskaper, finansieringskilder som venturekapital, og offentlige organer eller innovasjonspartnerskap. Internasjonale program og industrisamarbeid er også viktige.

Vanlige metoder for teknologioverføring er lisensiering av intellektuell eiendom, oppretting av spin-off selskaper, forsknings- eller utviklingsavtaler, fellesutvikling og kunnskapsutveksling gjennom kurs eller secondment. Open innovasjon og industrielle allianser brukes for å fremskynde kunnskapsflyt mellom akademia og næringsliv.

Overføringsprosessen innebærer identifisering av relevante teknologier, beskyttelse av IP, markeds- og teknologivurdering, prising av lisenser og utforming av avtaler. Politikk og rammevilkår, som forskningstilgang, offentlig støtte og eksportkontroll, påvirker hastighet og omfang. I enkelte land, som USA gjennom Bayh-Dole Act, ble publikt finansiert forskning gjort lettere å kommersialisere. Viktige verktøy inkluderer teknologi-readiness level og porteføljestyring.

Fordeler inkluderer økt forskningseffektivitet, nytte for samfunnet, ny kompetanse og arbeidsplasser, samt styrket innovasjonsøkosystem. Utfordringer omfatter komplekse IP-rettigheter, kulturelle forskjeller mellom akademia og industri, risikohåndtering, langsiktighet i investeringer og behov for klare insentiver.