säkerhetsmargar

Säkerhetsmarg refererer til den ekstra buffer som en organisation, investerare eller finansinstitutt holder for å beskytte seg mot uventede tap eller risiko. Begrepet er vanlig i både regnskap, finans og risikostyring og er en del av det større området for risikoanalyse og kapitalforvaltning.

I regnskapssystemer kan en sikkerhetsmarg beregnes ved å se på forholdet mellom egenkapital og gjeld. En høyere margin indikerer at en bedrift har mer rom til å tåle nedgang i inntekter eller en økning i kostnader uten å gå konkurs. Banker bruker lignende beregninger for å bestemme kapitalkrav og for å sikre at de har nok kapital til å dekke potensielle tap.

I investeringsverdenen for eksempel bruker verdipapirhandlere og fondsforvaltere sikkerhetsmarg til å bestemme hvor mye de kan låne for å handle med margin. Her er marginnholdet den ekstra egenkapitalen som en investor må legge inn utover verdien av de kjøpte verdipapirene, og de gir en buffer mot nedkontraksjon av prisene.

Det er også terminologi relatert, som “margin of safety” (Sikkerhetsmarg) som stammer fra Benjamin Graham og Walter D. Schloss, som brukes til å identifisere aksjer som handles til en fradragsteknisk pris i forhold til deres indre verdi.

I svenske finansregler er sikkerhetsmarg et krav i kapitalkravskalkyler for større banker og finansielle institusjoner. Disse reglene er fastsatt av Finansinspektionen og tilsiktet å sikre finansiell stabilitet og forbrukervernet.

Kort sagt er säkerhetsmarg en kritisk komponent i risikostyring og finansiell planlegging som gir ekstra trygghet for både bedrifter og investorer.