systemkretsløp

Systemkretsløpet er den delen av sirkulasjonssystemet som frakter blod mellom hjertet og kroppens vev. Blodet forlater venstre ventrikkel gjennom aorta og sirkulerer via kroppens arterier, arterioler og kapillærer, hvor oksygen og næringsstoffer overføres til vevet. Det oksygenfattige blodet samler seg i venoler og vener og returnerer til høyre atrium via øvre og nedre hulvene. Systemkretsløpet leverer oksygen og næring til cellene og fjerner karbondioksid og avfallsstoffer. Det skiller seg fra lungesirkulasjonen, som fører blod mellom hjertet og lungene for oksygenering.

Ruten i systemkretsløpet begynner i venstre ventrikkel, går via aorta til kroppens arterier og videre gjennom arterioler og kapillærer hvor gassutveksling og næringsutveksling skjer. Blodet samler seg i venoler og vener og returnerer til høyre atrium via øvre og nedre hulvene. Systemkretsløpet forsyner også hjertet selv via koronararterier som avgrenser fra aorta og forsyner hjertemuskelen. Blodet som forlater venstre ventrikkel er oksygenrikt; blodet som returnerer til høyre atrium er oksygenfattig, med unntak av blod som når hjertemuskelen gjennom koronarsirkulasjonen.

Regulering og fysiologi: Det autonome nervesystemet regulerer systemkretsløpet ved å justere arteriolenes tonus og dermed blodtrykk og fordeling av blodet. Baroreseptorer i aorta og karotider registrerer trykk og sender signaler til sentrale kontrollsentre. Lokale faktorer som CO2, O2, pH og adenosin påvirker kapillær- og arteriolær motstand i ulike vev, slik at blodtilførselen tilpasses behovet. Ved hvile strømmer omtrent 5 liter blod per minutt gjennom systemkretsløpet, og totalen kan øke ved aktivitet. Ulike sykdommer, som hypertensjon og aterosklerose, påvirker regulering og vevstilførsel.