systemkretsløpet

Systemkretsløpet, eller det systemiske kretsløpet, er den delen av sirkulasjonssystemet som frakter blod mellom hjertet og kroppens vev. Det begynner i venstre ventrikkel, som pumper oksygenert blod ut i hovedarterien aorta. Blodet strømmer gjennom arterier og arterioler til kapillærnettet i organer og vev, hvor oksygen og næringsstoffer utveksles med vevsvæsker og avfallsstoffer, slik at karbondioksid tas opp. Det oksygenfattige blodet samles i venoler og vener og returnerer via vena cava superior og vena cava inferior til høyre atrium. Derfra går det til høyre ventrikkel og videre til lungesirkulasjonen for oksygenering, før blodet strømmer ut i systemkretsløpet igjen.

Systemkretsløpet er den høytrykksdelen av sirkulasjonssystemet. Trykket i arterier er betydelig høyere enn i lungekretsløpet. Blodstrømmen reguleres av hjertets pumpeevne og av motstanden i arteriolerne, som styres av det autonome nervesystemet og av hormoner som adrenalin og angiotensin II. Baroreseptorreflekser bidrar til å opprettholde stabilt blodtrykk og riktig gjennomstrømning ved endringer i kroppsstilling eller aktivitet.

Sykdommer som påvirker systemkretsløpet, for eksempel hypertensjon og aterosklerose, kan redusere blodtilførselen til organer og øke risikoen for hjerteinfarkt og slag. Systemkretsløpet står i kontinuerlig samspill med lungesirkulasjonen for å sikre oksygenering og avfallsfjerning i kroppen.