sysselsettingsframskrivinger

Sysselsettingsframskrivninger er prognoser over fremtidig sysselsetting, det vil si hvor mange som forventes å være sysselsatte i en gitt framtidig periode. Slike framskrivninger utarbeides vanligvis av statlige statistikk- eller arbeidsmarkedsinstitusjoner, forskningsmiljøer eller kommunale/regionale forvaltninger og brukes som grunnlag for planlegging av utdanning, kompetanse og arbeidsmarkedstiltak.

Metoder og grunnlag bygger ofte på kombinasjoner av tidsserier, strukturelle modeller og scenariostudier. De trekker på befolkningsframskrivninger (aldersfordeling, innvandring), forventet arbeidsstyrke-deltakelse, produktivitetsforventninger og konjunkturutvikling. Data hentes fra kilder som Statistisk sentralbyrå, NAV og andre registre, og resultatene tilpasses regionalt og sektorvis der dette er nødvendig.

Resultatene presenteres vanligvis som anslag over antall sysselsatte fordelt etter sektor, region og kjønn/aldersgruppe, ofte med ulike scenarier (for eksempel baseline, optimistisk og pessimistisk). Bruksområdene omfatter planning av utdanningskapasitet og kompetansetiltak, vurdering av behov for arbeidsinnvandring og mobilisering av politiske tiltak, samt budsjettering og sektorvise prioriteringer.

Begrensninger inkluderer usikkerhet i antagelser om demografisk utvikling, konjunktur og teknologisk utvikling. Framskrivninger er ikke garantier for fremtiden og kan avvike betydelig ved plutselige sjokk som kriser, store strukturelle endringer eller politiske endringer.