sykdomsutviklingen

Sykdomsutviklingen beskriver den tidslige utviklingen av en sykdom hos et individ, fra første eksponering eller infeksjon til symptomer, gjennom sykdomsforløpet og videre til bedring, kronisering eller død. Begrepet favner både smittsomme og ikke-smittsomme sykdommer og inkluderer ulike stadier og kliniske uttrykk.

Faser i sykdomsutviklingen inkluderer inkubasjonstiden (fra eksponering til første symptomer), prodromalperioden (generelle symptomer), den akutte fasen med tydelige symptomer, og konvalens eller resttilstander. I mange sykdommer kan det også forekomme en asymptomatisk eller subklinisk fase. For noen tilstander fører sykdomsutviklingen til en kronisk eller tilbakevendende tilstand.

Faktorer som påvirker utviklingen blant individet omfatter alder, kjønn, genetikk, immunforsvar og eksisterende sykdommer, livsstil og atferd. Sykdommens egenskaper (virulens, smittebelastning, lokalisasjon) samt miljømessige forhold (ernæring, boligforhold, tilgang til helsetjenester) og samfunnsøkonomiske faktorer spiller også en rolle. Samspill mellom disse faktorene bidrar til stor variasjon i forløp mellom mennesker.

Studier av sykdomsutviklingen benytter konseptet om naturlig sykdomsforløp, stadiering og endepunkter, samt biomarkører og kliniske vurderinger. Kliniske undersøkelser, bilde- og laboratorieprøver og epidemiologiske modeller brukes for å beskrive, forutsi og påvirke sykdomsforløp.

Forståelsen av sykdomsutviklingen er sentral for diagnostikk, prognose og behandling, og for utforming av forebyggings- og kontrolltiltak. Primær forebygging hindrer eksponering, sekundær forebygging tidlig påviser sykdom, og tertiær forebygging begrenser skade og funksjonstap hos personer som allerede er syke.