svovelkretsløpet

Svovelkretsløpet er den biogeokjemiske syklusen som beskriver hvordan svovel beveger seg mellom jord, vann, atmosfære og levende organismer. Hovedreservoirene inkluderer svovel i bergarter og mineraler (for eksempel pyritt og andre sulfider), svovel i organisk materiale, sulfat (SO4^2-) i havvann og jordsone, og svovel i atmosfæren i form av svoveloksider og organiske svovelforbindelser.

I geokjemiske prosesser frigis svovel fra mineraler ved forvitring og nedbrytning. I hav og jord forekommer svovel både som sulfatløselige forbindelser og som organiske svovelforbindelser. I havet er sulfat det dominerende svovelforbindelsen, mens sulfider kan dannes og akkumuleres i sedimenter under mer redoksbegrensede forhold.

Mikroorganismer spiller en sentral rolle i cyklusen: under anaerobe forhold utfører sulfate-reduksjon, der sulfat reduseres til sulfider som ofte frigir hydrogen sulfide (H2S). Omvendt oksideres sulfider og sulfideforbindelser til sulfat av sulfur-oxidizing bakterier og andre mikroorganismer i oksygenerte miljøer. Planter og mikroorganismer assimilere sulfat og inkorporerer svovel i aminosyrene cystein og metionin. Nedbrytere frigjør svovel fra dødt organisk materiale gjennom mineralisering.

Atmosfæren er også en del av kretsløpet gjennom svoveloksider (SO2), hydrogen sulfide og organiske svovelgasser som kan danne sulfatpartikler og avsettes som nedbør. Menneskelig aktivitet, slik som forbrenning av fossile brensler og gruvedrift, tilfører betydelige mengder SO2 til atmosfæren, noe som øker sur nedbør og påvirker økosystemer samt svovelkretsløpet som helhet.