substitusjonsbehandling

Substitusjonsbehandling, ofte kalt legemiddelassistert rehabilitering (LAR), er en medisinsk behandling for opioidavhengighet. Illegalt opiatforbruk erstattes med et kontrollert legemiddel som administreres under tett oppfølging. Hovedmålene er å redusere dødelighet og smitte, samt å bedre helse og livskvalitet hos pasientene.

Vanlige legemidler er metadon og buprenorfin. Noen behandlinger bruker kombinasjonsprodukter som inneholder buprenorfin-naltrekson. Behandlingen kan være kort eller lang, og doseringen tilpasses slik at abstinens og sug dempes. Behandlingen foregår i spesialiserte LAR-klinikker eller i primærhelsetjenesten, med regelmessig oppfølging og ofte psykososial støtte.

Et behandlingsforløp inkluderer kartlegging, oppstart og doseøkning til stabil dose, deretter videre oppfølging og vurdering av varighet. Mange program tillater take-home-doser etter stabilisering. Overvåking inkluderer urinprøver, vurdering av helse og livssituasjon, samt koordinert støtte i bolig, arbeid og sosiale nettverk.

Substitusjonsbehandling er evidensbasert for opioidavhengighet og har vist redusert overdosedødsfall, infeksjoner og kriminalitet, samt bedre livskvalitet. Ulemper inkluderer risiko for avhengighet av substitusjonsmedlet, potensielt misbruk, og behov for kontinuerlig oppfølging og koordinering mellom helse- og sosialtjenester. Tilgjengelighet varierer mellom land og regioner.

I Norge er substitusjonsbehandling en sentral del av LAR, regulert av helsemyndighetene og tilbudt i spesialiserte enheter og i enkelte kommuner.