strømforløb

Strømforløp beskriver den banen elektrisk strøm følger i et kretssløp eller i en enkelt komponent. Det kan forstås som veien ladningene tar fra strømkilden gjennom ledere og belastninger og tilbake til kilden. I et lukket krets blir strømmen kontinuerlig slik lenge spenningen er til stede og kretsen er sammenkoblet.

I liker strøm (DC) har strømretningen en fast retning, mens vekselstrøm (AC) skifter retning periodisk. Likevel er den fysiske banen som strømmen følger gjennom ledere og komponenter den samme; det som endrer seg er retningen og verdien av strømmen over tid.

Kretser kan organiseres i ulike måter som påvirker strømforløpet. I en seriekrets følger det eneste strømveien gjennom alle komponenter, slik at alle har samme strømstyrke. I en parallellkrets deles strømmen mellom grenene, avhengig av motstanden i hver gren. Kirchhoffs lover brukes ofte i analyse: summen av strømmer som går inn i en knutepunkt er lik summen som går ut, og i en lukket sløyfe tilsvarer summen av spenningsfall kilden.

Motstanden og impedansen i komponenter bestemmer hvor stor del av spenningen som faller over hver del av kretsen. Ohms lov (I = V/R) er grunnleggende i dette, mens AC-analyser i tillegg ofte bruker impedans og fasevinkel. Strømforløp kan beskrives og kommuniseres med kretsskjemaer og måleinstrumenter.

Sikkerhet og riktig dimensjonering er viktig for et trygt strømforløp. Ledninger, isolasjon og koblinger må tåle forventet strøm og temperatur. Feil i kobling eller isolasjon kan avbryte strømforløpet eller føre til farlige forhold.