strukturgeologi

Strukturgeologi er læren om geometrien, fordeling og utvikling av strukturelle trekk i bergarter og jordskorpen, forårsaket av tektoniske krefter og deformasjon. Målet er å beskrive hvordan forkastninger, foldninger og sprekker dannes, og hvordan disse trekkene tolkes for å rekonstruere geologisk historie og geodynamikk i et område.

Viktige begreper inkluderer spenning (stress) og deformasjon (strain), samt forskjeller mellom brittle (sprø) og duktil deformasjon. Strukturene omfatter forkastninger, foldninger, sprekker, foliasjon og lineasjoner som angir orientering og retning i bergartene. Forkastninger kan være normal, revers eller strike-slip; foldninger kalles antiklin og synklin.

Metoder i strukturgeologi kombinerer feltarbeid og analyse av bergartenes orientering og tekstur. Feltkartlegging og måling av retning og helling (strike og dip) brukes sammen med geologiske tverrsnitt. Stereografiske projeksjoner visualiserer orienteringer. Mikrostrukturanalyser og geokjemi støtter tolkning, mens geofysiske data og modeller gir bredere sammenheng.

Anvendelser inkluderer leting etter olje og gass og mineralforekomster, vannressurser og geotermisk energi, samt vurdering av geofysiske farer som jordskjelv og ras. Strukturgeologi kobles til tektonikk, petrologi og sedimentologi og gir innsikt i hvordan jordas overflate og dyp blir formet og endres.