strafferetlige

Strafferetlige forhold, ofte omtalt som strafferett, er det rettsområdet som omhandler hva som regnes som straffbart, hvilke straffer som kan ilegges, og hvordan straffesaker behandles i rettssystemet. Strafferetten omfatter både materielle regler om hva som utgjør et lovbrudd og rettsregler som styrer påtalemyndighet, rettssaker og fullbyrdelse av dommer.

Den materielle strafferetten definerer lovbrudd og de rettslige elementene i hvert tilfelle, som handling eller unnlatelse, skyld hos den som begår handlingen, og forholdet mellom handling og skade. Forhold som forbrytelser, grov uaktsomhet og enkelte straffbare forseelser reguleres av straffeloven og tilhørende lover. Strafferetten fastsetter også hvilke straffer som kan ilegges, for eksempel bøter, fengsel, samfunnsstraff og i visse tilfeller forvaring, samt andre rehabiliterende eller sikkerhetstiltak.

Den straffeprosessuelle delen regulerer hvordan straffesaker føres fra etterforskning til dom, og til slutt fullbyrdelse. Dette inkluderer krav til bevis, rett til forsvar, og rettssystemets prøvning av påstander og dommer. Rettssikkerhet og rett til en rettferdig prosess står sentralt i strafferetten.

Hovedprinsippene inkluderer legalitetsprinsippet (ingen straff uten lov), proporsjonalitetsprinsippet (straffen står i forhold til alvorligheten av lovbruddet) og uskyldspresumsjonen. Kilder er blant annet straffeloven og straffeprosessloven, samt internasjonale menneskerettighetsstandarder.