proporsjonalitetsprinsippet

Proporsjonalitetsprinsippet er et grunnprinsipp innen forvaltnings- og menneskerettighetsrett som sier at statlige inngrep skal være av en størrelse og virkning som står i rimelig forhold til det legitime målet de søker å oppnå. Prinsippet ligger til grunn i mange rettssystemer og er særlig knyttet til tiltak som begrenser grunnleggende rettigheter eller innflytelse på privatliv, eiendom eller bevegelsesfrihet.

En vanlig måte å anvende prinsippet på er en treledd test: egnethet, nødvendighet og forholdsmessighet i snever forstand. Tiltaket må være egnet til å oppnå målet, det må være nødvendig (man må ikke kunne oppnå samme resultat med mindre inngripende midler), og de totale fordelene ved tiltaket må være proporsjonale i forhold til kostnadene eller belastningen for den berørte parten.

Anvendelsesområdet er bredt: konstitusjonell rettsvern og menneskerettighetsvern, forvaltningsavgjørelser, strafferettslige reaksjoner og overvåkning. I Norge inkorporerer prinsippet gjennom menneskerettighetsloven og alminnelige rettsprinsipper.

Prinsippet fungerer også som en balansering av motstridende interesser, og gir domstoler og andre myndigheter rom for å avveie nytten av tiltak mot de rettslige konsekvensene for borgere. Kritikk kan gjelde subjektivitet i vurderinger og varierende vektlegging av interesser.