statsløsestatus

Statsløsesestatus, eller statsløshet, er tilstanden hvor en person ikke regnes som statsborger i noen stat etter gjeldende lovgivning, eller mangler effektiv beskyttelse fra en stat. Ifølge 1954-konvensjonen om statløse personer defineres en statsløs som en person som ikke anses som statsborger i noen stat under anvendelse av statens lov.

Årsaker til statsløshet inkluderer manglende registrering ved fødsel, endringer i nasjonalitetspolitikk som fører til tap av statsborgerskap, diskriminering i tildeling av statsborgerskap, samt konsekvenser av landesammenslåing, statsdannelse eller grenseendringer. Begrenset tilgang til fødselsregistrering, migrasjonshindringer og praksiser som hindrer visse grupper i å få eller beholde statsborgerskap bidrar også til problemet.

Uten statsborgerskap mister personer ofte juridisk status og har begrenset tilgang til grunnleggende rettigheter. Dette kan innebære ufullstendig eller ingen rett til arbeid, utdanning, helsetjenester eller sosiale ytelser, begrenset bevegelsesfrihet og risiko for forvaring eller utvisning. Manglende dokumentasjon gjør det også vanskelig å få pass eller reise.

Internasjonalt rammeverk og tiltak: 1954-konvensjonen om statløse personer og 1961-konvensjonen om reduksjon av statsløshet fastsetter rettigheter og forpliktelser for statsløse samt tiltak for å forebygge og redusere statsløshet. UNHCR spiller en sentral rolle i veiledning og bistand til land som håndterer statsløstet tilfeller. Ikke alle stater har ratifisert konvensjonene eller har effektive prosedyrer for statløsesutredning.

Tiltak for reduksjon av statsløshet inkluderer reform av nasjonalitetslover for å forhindre statsløshet hos barn, sikker fødselsregistrering, unngå tap av statsborgerskap ved lovendringer, og åpne for dualt eller naturlisering hvor det er mulig.