stalagmit

Stalagmit er en geologisk formasjon som finnes i grotter og er en av de vanligste speleotemene. Den vokser oppover fra grottens gulv ved at vann som drypper fra taket avsetter mineraler, hovedsakelig kalsiumkarbonat (CaCO3).

Dannelse: Vann som trenger gjennom berggrunnen bærer oppløst kalsiumkarbonat. Når dråpen når grotteluften, mister CO2 og kalsiumkarbonatet utfelles og legger seg som ytterligere lag på gulvet. Over tid vokser dette laget oppover og danner en søyle som stiger fra gulvet. Stalagmitter består vanligvis av kalsitt og kan være glatte eller teksturerte. Fargen varierer med urenheter og kan være hvit, kremfarget, gul eller brun.

Størrelse og former: Veksten er særdeles langsom og skjer ofte i millimeter til centimeter per år. Utformingen varierer fra smale koniske søyler til bredere kolonner. Store stalagmitter kan forbindes med stalaktitter i taket og danne kolonner.

Faglig betydning: Stalagmitter og andre speleotemer brukes i studier av fortidens klima og geologi. Ved hjelp av isotop-analyse og radiometrisk dating kan forskerne rekonstruere paleo-miljøer og klimavariasjoner.

Bevaring: Grottmiljøer er følsomme for menneskelig påvirkning. Berøring, endringer i luftfuktighet eller temperatur og forurensning kan bremse veksten og forandre utseendet. Beskyttelse og begrenset tilgang er viktig.

Se også: stalaktit.