språkpedagogikk

Språkpedagogikk er feltet som studerer hvordan språk læres og undervises, og som utvikler teorier og praksiser for planlegging, gjennomføring og vurdering av språkopplæring. Det dekker undervisning i morsmål og andrespråk/fremmedspråk, samt utvikling av ferdigheter i lesing, skriving, lytting og muntlig kommunikasjon i ulike kontekster.

Fagfeltet bygger på lingvistiske, pedagogiske og sosiokulturelle teorier om språkinnlæring og språkutvikling. Viktige retninger inkluderer kommunikasjons- og oppgavelæringsbaserte metoder, eksplisitt undervisning av grammatikk og uttale, samt arbeid med ordforråd og lese- og skriveferdigheter. Teorier som sosiokulturell læring og språkpraksis vektlegger at læring skjer gjennom interaksjon og sosialt samspill.

Praktisk arbeid i språkpedagogikk omfatter ulike didaktiske tilnærminger: kommunikativt fokusert undervisning, oppgavelæring, prosessorientert skriving og integrert språkopplæring i innhold (for eksempel CLIL). Bruk av digitale verktøy, multimodalitet og differensiert undervisning er vanlig, spesielt i flerspråklige eller inkluderende klasserom.

Kontekster og vurdering: Språkpedagogikk omfatter skole-, ungdoms- og voksenopplæring samt to- og flerspråklig opplæring. Vurdering vektlegger formativ tilbakemelding, utviklingsspor og portefølje, og kan også inkludere prøver som måler språkferdigheter i samsvar med rammeverk som CEFR.

Profesjonell praksis og forskning: Lærerutdanning og utvikling av pedagogisk fagkunnskap (PCK) står sentralt. Forskningen retter seg mot effektive undervisningsdesign, språkpolitikk, inkludering og bruk av teknologi i språkopplæring.