spenningsendringen

Spenningsendringen refererer til endringen i elektrisk potensialforskjell mellom to punkter i et kretssystem. Den måles i volt og beskriver både øyeblikkelig spenning og dens tidslige utvikling når kilder, laster og passive elementer samvirker. Spenningsendringen er sentral i studier av elektriske kretser, kraftsystemer og signalbehandling.

I likestrømskretser (DC) når spenningsendringen ofte en konstant verdi som følger fra kilde, motstand og nettverksdeler. I vekselstrømskretser (AC) varierer spenningsendringen over tid, vanligvis som en sinusformet funksjon V(t) = V0 cos(ωt + φ). Amplituden V0 og fase φ avhenger av impedanser og konfigurasjon av nettverket.

Transient spenningsendringer oppstår etter forstyrrelser som bryteroperasjoner, trinnsignaler eller endringer i kilde. Utviklingen styres av differensialligninger basert på Kirchhoffs lover. Enkle førsteordens kretser, som RC- og RL-nett, viser eksponentiell lading eller utladning med tidskonstantene τ = RC eller L/R. Andreordens RLC-kretser kan vise underdempet, kritisk dempet eller overdempet respons og mulige oscillasjoner ved resonans.

For analyse brukes Thevenin- eller Norton-ekvivalenter, impedans i AC-analyse og fasor-metoder for steady-state. Måling av spenningsendringen gjøres med voltmetre og oscilloskop, med vekt på sikkerhetsstandarder i høyspent-systemer. Begrepet omfatter både øyeblikkelige verdier og deres tidslige oppførsel, og er sentralt i design, analyse og kontroll av elektriske og elektroniske systemer.