solgevinster

Solgevinster, eller solar gains, er den delen av solstråling som bidrar til oppvarmings- eller termisk energibalanse i et bygg. De oppstår når sollys trenger inn gjennom vinduer eller tak/skråvinduer og blir absorbert av interiørflater og bygningsmasse, slik at varme frigjøres og påvirker innemiljøet. Solgevinster deles ofte inn i direkte gevinster, som kommer rett fra glassets stråling, og diffuste gevinster, som kommer fra spredt sollys, samt effekten av termisk lagring i bygningsmassens materialer.

Betydningen av solgevinster varierer med klima, bygningsdesign og sesong. I kjølige klima kan de redusere behovet for oppvarming om vinteren, mens de kan øke kjølebehovet om sommeren i varmere strøk. Nøkkelfaktorer er vindusstørrelse og -plassering, forholdet mellom vinduer og vegger (vindus-til-vegg-forhold), vinduets solgevinsterkoeffisient (SHGC), glasstykkelse og refleksjon, samt skyggelegging og bruk av termisk masse. Kraftige lagringsmasser kan forsinke og forlenge effekten av solgevinster.

Solgevinster måles og modelleres i energiberegningsverktøy og byggestandarder. Resultatene presenteres ofte som effekt i watt eller som årlig energibidrag i kilowattimer, og vurderes i forhold til varme- eller kjølebehov. I praksis ligger målet i å utnytte gunstige solgevinster gjennom passiv soldesign, samtidig som uønskede gevinster kontrolleres via orientering, skygge og materialvalg.