smitteoverføring

Smitteoverføring er prosessen der patogene mikroorganismer flyttes fra en infisert kilde til en mottaker, slik at infeksjon kan oppstå. Overføringen kan skje mellom mennesker, mellom dyr og mennesker, eller fra miljøkilder til mennesker. Det finnes flere måter smitte kan spres på, og mekanismene varierer mellom sykdommer og situasjoner.

De viktigste måtene for overføring av smitte mellom mennesker er: direkte kontakt, som skjer ved fysisk berøring eller seksuell kontakt; indirekte kontakt via forurensede overflater eller gjenstander (fomitter); dråpesmitte, der større dråper fra hoste eller nysing faller til bakken og når en mottaker i nærhet; luftbåren smitte (luftsmitte) som innebærer små partikler eller aerosoler som kan transporteres i luften over lengre avstander; fekal-oral overføring via forurenset vann eller mat eller dårlig håndhygiene; vektoroverføring der insekter som mygg eller flått overfører patogener; og vertikal overføring fra mor til barn under graviditet, fødsel eller amming.

Overføringsrisikoen varierer med patogenets egenskaper og miljøforhold, samt mottakerens immunstatus og eksponeringens varighet og intensitet. Evnen til å overleve i miljøet, smittepotensial og kontaktfrekvens påvirker hvor mye smitte som sprer seg.

Forebygging og kontroll av smitteoverføring fokuserer på hygiene og barrierer, vaksinasjon når tilgjengelig, sikker håndtering av mat og vann, riktig avfall- og avløpshåndtering, god ventilasjon og isolasjon av smitteførende personer i helsetjenesten, samt overvåking og testing for å begrense spredningen.