slettingspolicyer

En slettingspolicy er et sett formelle regler som bestemmer hva som skal slettes, når slettingen skjer, og av hvem. Policen gjelder ofte elektroniske data i en virksomhet, men kan også omfatte fysiske arkiv og data i sikkerhetskopier. Målet er å ivareta personvern, juridiske krav og effektiv informasjonshåndtering.

Vanligvis inneholder slettingspolicyer komponenter som dataklassifisering og retensjonsperioder, definerte slettingsutløsere og metoder for sletting. Slettingsutløsere kan være utløp av tidsfrist, avslutning av prosjekt, anmodning fra den registrerte, eller juridisk krav. Metoder for sletting inkluderer hard sletting, kryptografisk utsletting eller anonymisering. Det bør også defineres eierskap, roller og godkjenningsprosesser, samt krav til logging og dokumentasjon av slettingsaktiviteter.

Slettingsprosessen bør beskrive hvordan forespørsler om sletting mottas, hvordan de vurderes og godkjennes, hvordan slettingen utføres og hvordan bevis dokumenteres. Tidsfrister, unntak og eventuelle rettsgrunnlag tas i betraktning, for eksempel rett til oppbevaring eller bevaring i samsvar med arkiveringskrav.

Backups og gjenoppretting innebærer at data som er slettet i produksjon kan eksistere i sikkerhetskopier eller arkiver. Policyen bør beskrive hvordan slike kopier håndteres og hvor lenge data oppbevares før endelig sletting eller anonymisering. I tillegg må slettepolicyer sikre samsvar med regelverket, spesielt GDPRs rett til sletting og prinsippet om dataminimering.

Implementering og vedlikehold innebærer bruk av teknologiske løsninger for livssyklusstyring og slettingsstyring, regelmessige vurderinger og opplæring av ansatte. Utfordringer inkluderer datasiloer, arkivkopierte data og rettslige hold.