simuleringsterreng

Simuleringsterreng er en digital, ofte tredimensjonal modell av et landskap som brukes som underlag i simuleringer, trening og planlegging. Modellens hovedbestanddeler inkluderer terrenghøyder (elevasjon), overflatekarakteristikker som vegetasjon og landdekke, samt vannsystemer og infrastruktur. Simuleringsterreng kan være statisk eller oppdatert i sanntid, og brukes alene eller sammen med andre data som bygg, veier og vær- og trafikkmodeller.

Datagrunnlaget kommer ofte fra digitale terrengmodeller innhentet via fly- og satellittfotografering, LiDAR og fotogrammetri. Prosessen inkluderer innsamling og bearbeiding av høydeverdier til et DEM, teksturering med ortofotomaler og ortomosaikker, samt klassifisering av landdekke. Terrengmodeller tilpasses gjerne et bestemt koordinatsystem og kan utformes i ulike detaljeringsnivåer (LOD) for sanntidsrendering og simulering.

Bruksområder inkluderer fly- og kjøresimulatorer, militær trening, robot- og autonome kjøretøy tester, byplanlegging og katastrofeberedskap. Simuleringsterreng gir ofte mulighet for å integrere dynamiske elementer som bevegelige kjøretøy, vær og dagslys, samt interaksjon med andre simulert infrastruktur.

Tekniske hensyn inkluderer valg av oppløsning og nøyaktighet, samt oppdateringsfrekvens for sanntidsimulering. Modellene deles ofte i flisede seksjoner (tiles) og lastes inn ved behov (streaming) for å håndtere store områder. Bruk av standardiserte formater og grensesnitt, som Open Geospatial Consortium-standarder og filformater som GeoTIFF, GLTF/ COLLADA og ulike mesh- og texturepakker, letter interoperabilitet. Lisensiering og opphavsrett er også viktig ved innhenting av data.

Fremtidige utviklingsområder inkluderer høyere realisme, bedre automatisert generering av terreng og integrasjon av dynamiske elementer som vær, tid på døgnet og sensordata. Syntetisk og blandet data brukes for å komplementere mangler i områder med begrenset dekning, og for å støtte testing av nye algoritmer for autonom navigasjon og simulering.