senterfrekvens

Senterfrekvensen er en frekvens som beskriver midtpunktet i et frekvensbånd eller i et spektrum. I sammenhenger som båndpassfiltre og radiokommunikasjon brukes senterfrekvensen som en referanse for hvor hovedenergien i signalet ligger. Den kan også betegnes som den nominale frekvensen til en bærersignal i et system.

For et ideelt båndpassfilter defineres ofte senterfrekvensen som gjennomsnittet av de to grensefrekvensene for båndet: f0 = (fL + fH)/2, der fL er den laveste frekvensen som beholder signalkomponenter i passbåndet og fH er den høyeste. Bandbredden betegnes vanligvis som forskjellen mellom disse grensefrekvensene: BW = fH − fL. For andre definisjoner, spesielt i oktav- eller halvtoneinndelinger, kan senterfrekvensen referere til en geometrisk midtpunkt, f0 = sqrt(fL · fH), avhengig av hvordan frekvensskalaen er organisert.

Senterfrekvensen brukes i design og analyse av filtre, radiokommunikasjon og signalbehandling. Den er viktig for å spesifisere hvor et system har best ytelse, hvordan avstanden mellom senterfrekvens og størrelse på kvantitativ båndbredde påvirker støy og forvrengning, og hvordan signaler blir modulerte eller demodulerte. I digitale systemer beskrives ofte senterfrekvensen i forhold til sampelforhold og discrete-time frekvenser.

Vær oppmerksom på at virkelige filtre ikke har en skarp grense; senterfrekvensen kan være påvirket av komponenttoleranser, temperatur og endringer i omgivelsene, noe som kan føre til små avvik fra designverdien.