båndpassfiltre

Et båndpassfilter er en type elektronisk filter som lar signaler innen et bestemt frekvensområde passere med relativt liten demping, samtidig som frekvenser utenfor dette området dempes betydelig. Passasjonsområdet kalles passbåndet og kjennetegnes av en senterfrekvens (fc) og en båndbredde (BW). Vanligvis defineres passbåndet mellom -3 dB punkter rundt fc, men andre definisjoner finnes avhengig av krav til flatthet og skarphet.

Analoge båndpassfiltre kan være enten passive eller aktive. Passive løsninger bruker primært RC- eller LC-nettverk, der RC-kretser gir høy-pass og lav-pass egenskaper som kombineres til et båndpassfilter, og LC-kretser benytter resonans mellom induktans og kapasitans. Aktive båndpassfiltre inkluderer operasjonsforsterkere som gjør det mulig å oppnå høyere forsterkning og lavere impedans i passbåndet uten å bruke store komponenter. Stere nye design tar ofte hensyn til Q-faktoren, som beskriver skarpheten i passbåndet og påvirker størrelse, kostnad og temperaturstabilitet.

Digitale båndpassfiltre benytter seg av digital signalbehandling, typisk som finite impulse response (FIR) eller infinite impulse response (IIR) filtre. De tilbyr presis kontroll over passbånd eller stopptilstander og er uavhengige av analoge komponenters toleranser, men krever riktig sampling rate og håndtering av aliasing og faseforvrengning.

Anvendelser inkluderer radiofrekvensmottak, lyd- og musikksignalbehandling, vitenskapelige målinger og industriell instrumentering. Designutfordringer omfatter avveining mellom stubtap i passbåndet, stoppenivåer, faserespons og praktiske begrensninger som størrelse, kostnad og driftstemperatur.