selvvurdering

Selvvurdering er en prosess der en person systematisk reflekterer over og vurderer egen kunnskap, ferdigheter eller prestasjoner. Den innebærer ofte å vurdere egne styrker og svakheter, sette mål og samle bevis som underbygger vurderingen. Selv om selvvurdering kan være en individuell aktivitet, foregår den ofte i samspill med læringsmål, vurderingskriterier og tilbakemelding fra andre.

I utdanning brukes selvvurdering som en del av formativ vurdering for å fremme elevenes metakognitive ferdigheter og ansvar for egen læring. Elever kan bruke rubrikker, sjekklister, eller refleksjonsnotater som verktøy, mens læreren knytter vurderingen til tydelige kriterier og eksempler. Fordelene inkluderer økt motivasjon, bedre identifikasjon av læringshull og utvikling av selvregulert læringsatferd. Risikoene omfatter upresis selvbedømming, over- eller undervurdering av egne evner og skjevheter knyttet til kontekst eller kultur.

Innen arbeid og profesjonell utvikling brukes selvvurdering i større grad for å støtte ytelsesgjennomganger, målsetting og kompetanseutvikling. Ansatte kan vurdere sin egen kompetanse mot rammeverk, delta i utviklingssamtaler og dokumentere resultater. Fordelene er økt medarbeiderinvolvering, bedre tilpasning mellom individuelle mål og organisasjonens behov, samt grunnlag for utviklingsplaner. Utfordringer inkluderer rettferdighet, konsekvent anvendelse av kriterier og behovet for å beskytte følelsen av trygghet og ærlighet i vurderingen.

For å forbedre påliteligheten anbefales tydelige kriterier, trening i nøyaktig vurdering, bruk av bevis (eksempelresultater), og triangulering med tilbakemelding fra andre. Regelmessig praksis og refleksjon bidrar til mer realistiske og nyttige selvvurderinger.