sekundærproduksjon

Sekundærproduksjon er veksten av biomasse hos heterotrofe organismer som følge av konsum av organisk materiale produsert av andre organismer. Den omfatter konsumenter og detritivorer som utnytter energi ved å spise eller bryte ned materiale fra andre arter, i motsetning til primærproduksjon som drives av fotosyntese eller kjemosyntese. Sekundærproduksjon er en sentral del av energiflyt og næringskjeder i økosystemer.

Definisjoner og måling. Brutto sekundærproduksjon (GSP) er den totale biomasseøkningen hos en gruppe i løpet av en tidsenhet, mens netto sekundærproduksjon (NSP) er den delen som forblir som ny biomasse etter respiratorisk tap. Produksjonseffisiens er forholdet mellom NSP og assimilert energi. Estimeringer gjøres ofte gjennom cohortstudier, måling av vekst og reproduksjon, eller ved lengde-mass regresjoner og energibalansemodeller.

Faktorer og variasjon. Sekundærproduksjon påvirkes av tilgang til mat og matens kvalitet, temperatur, næringsinnhold i dietten, fordøyelses- og respirasjonstap, og artsammensetning i samfunnet. Produksjonstakten varierer sterkt mellom økosystemer: i produktive akvatiske miljøer kan zooplanktonproduksjonen være høy, mens i kjølige eller næringsfattige miljøer er den lavere. Det er også viktig å skille mellom produksjon som følger direkte konsum av levende organismer og produksjon i detrital- og nedbrytningsbaner.

Betydning. Sekundærproduksjon styrer tetthet og vekst hos predatorer og nedstrøms trofiske nivåer, påvirker populasjonsdynamikk og trofiske overføringsprosesser. Mål på sekundærproduksjon brukes i forskning for å vurdere økosystemets samlede produktivitet og energiflyt.