sekulære

Sekulære er et adjektiv som på norsk beskriver forhold, institusjoner eller praksiser som ikke er religiøse og/eller som er nøytrale i religiøse spørsmål. Begrepet brukes ofte om offentlig liv og statlige institusjoner som søker sekulær nøytralitet i møte med religiøse trosretninger og livssyn.

Etymologi: Sekulær kommer fra latin saecularis, via old-francais/seculier, og har i norsk utviklet betydningen ikke-religiøs eller verdslig. Flertallsformen sekulære brukes ofte om personer eller praksiser som tilhører det verdslige feltet.

Bruksområde: Innen offentlig forvaltning og utdanning betegner sekulære praksiser at statlige beslutninger tas uten preferanse for noen religion. I sekulære samfunn er det vanlig å opprettholde religiøs frihet samtidig som staten ikke favoriserer trosretninger. Innhold som religiøs opplæring i skolen, offentlige seremoniers symbolbruk og finansiering av religiøse institusjoner er ofte gjenstand for debatt.

Relasjon til andre begreper: Sekulær humanisme er en humanistisk livssynsretning som vektlegger vitenskap, rasjonalisme og menneskelig verdighet uten religiøs autoritet som kilde til morallære. I europeisk kontekst er det ulike modeller for sekularitet, blant annet laïcité i Frankrike og mer kirke-nøytrale løsninger i andre land.