satellittgravimetriske

Satellittgravimetri er en gren av geovitenskapen som bruker satellitter til å måle Jordens gravitasjonsfelt. Dette gjøres ved å observere banene til satellitter, som påvirkes av variasjoner i Jordens massefordeling. Mer presist observeres små endringer i satellittenes hastighet og høyde, som deretter kan oversettes til informasjon om gravitasjonsfeltets styrke. Ved å bruke et nettverk av satellitter som følger hverandre, eller ved å bruke presise atomur ombord på satellittene, kan man registrere svært små forskjeller i gravitasjonen.

Dataene som samles inn gjennom satellittgravimetri gir et globalt og detaljert bilde av gravitasjonsfeltet. Dette feltet er ikke uniformt på grunn av ujevnheter i Jordens indre, som bergarter med ulik tetthet og massefordeling. Ved å analysere disse variasjonene kan forskere trekke konklusjoner om geologiske strukturer, som fjellkjeder, havbunnsrygger og tektoniske plater. Satellittgravimetri er også et viktig verktøy for å studere isbreer og innlandsis, da endringer i ismasse fører til målbare gravitasjonsendringer.

Anvendelsene av satellittgravimetri er mangfoldige. Det brukes til å kartlegge mineral- og hydrokarbonforekomster, da disse ofte er assosiert med spesifikke gravitasjonsanomalier. Forskning på havstrømmer og havnivåendringer drar også nytte av disse dataene. Videre bidrar satellittgravimetri til å forstå prosesser i Jordens indre, som mantelkonveksjon og jordskjelvmekanismer. Teknologien har utviklet seg betydelig, med stadig mer presise instrumenter og avanserte analysemetoder som muliggjør stadig finere detaljer i kartleggingen av Jordens gravitasjonsfelt.