satelittbaserte

Satelittbaserte systemer og tjenester er teknologier som i hovedsak avhenger av eller opererer via satellitter i jordens bane. Begrepet omfatter navigasjon, kommunikasjon, jordobservasjon og tidsformidling. Slike løsninger kompletterer ofte landbasert infrastruktur og gir dekning, kapasitet og robusthet i områder der terrestriske nettverk er utilstrekkelige.

En satelittbasert infrastruktur består typisk av satellitter i bane, brukerterminaler og bakkestasjoner. Vanlige baner er GEO, MEO og LEO. Uplink og downlink muliggjør toveis kommunikasjon, og banenes type påvirker latens, dekning og kostnader.

Anvendelsesområder inkluderer navigasjon og posisjonering (GNSS: GPS, GLONASS, Galileo, BeiDou), satellittbasert bredbånd og TV-sending, samt kommunikasjon i utilgjengelige områder. Jordobservasjon gir data om vær og klima, jordbruk og miljø. Satellittbasert tidsreferanse brukes til presis synkronisering av nettverk og finansielle systemer.

Fordeler er global dekning, rask utrulling til avsidesliggende områder og uavhengighet av lokal infrastruktur. Begrensninger omfatter latens og båndbredde som varierer med bane, værpåvirkning, høye kostnader og behov for sikkerhet og frekvensforvaltning.

Fremtiden peker mot flere småsatellitter i LEO-konstellasjoner, tettere integrasjon med terrestriske nettverk og økt bruk av satelittbaserte løsninger i industri og infrastruktur.