Jordobservasjon

Jordobservasjon er innsamling og tolkning av data om jordens overflate og atmosfære ved hjelp av fjernmåling. Dette skjer vanligvis fra satellitter, fly og andre sensoriske plattformer, og dataene brukes til kartlegging, ressursforvaltning og miljøovervåkning.

De viktigste datakildene er optiske sensorer og radarsensorer. Optiske sensorer registrerer reflektert sollys i synlig og nær infrarød region (for eksempel Landsat og Sentinel-2), mens radarsensorer som Synthetic Aperture Radar (SAR) kan samle data i all slags vær og om natten. Plattformene inkluderer offentlige programmer som Landsat (NASA/USGS) og Copernicus Sentinel-satellitter, samt kommersielle satellitter fra leverandører som Planet og Maxar. Hyperspektrale sensorer utvides også, men genererer store datamengder og krever avansert analyse.

Behandlingen innebærer radiometrisk og geometrisk korreksjon, opprettelse av ortofoto, klassifisering og endringsanalyse. Dataene integreres i geografiske informasjonsystemer (GIS) og kan brukes til arealstyring, miljøovervåkning og beslutningsstøtte.

Vanlige bruksområder inkluderer landbruk og avlingsovervåkning, skogforvaltning, arealplanlegging, overvåking av avskoging og økosystemtjenester, vannressurser og katastrofehåndtering ved flom, tørke og jordskred.

Jordobservasjon har etiske og personvernmessige sider, spesielt ved overvåking av sårbare områder og bebyggelse. Offentlige programmer tilbyr ofte åpne data som Landsat og Sentinel, noe som muliggjør forskning og bred anvendelse. Fremtiden forventes å bringe høyere oppløsning, raskere tidsmessige repetisjonsfrekvenser og økt bruk av kunstig intelligens for automatisert tolking.