sanntidsegenskaper

Sanntidsegenskaper beskriver tidskrav og oppførsel i et datasystem som må fungere innenfor stramme tidsrammer for å være funksjonelt korrekt. De gjelder særlig systemer der beslutninger og handlinger påvirker fysiske prosesser, som kontroll-, automasjons- og innleversystemer.

De sentrale egenskapene inkluderer tidsfrister (deadlines), determinisme i responsen, lav ventetid (latens) og forutsigbarhet. En oppgave har en deadline innen hvilken utførelsen må være ferdig. Jitter beskriver variasjon i responstiden, mens end-to-end-latens måler total tidsforløp fra innslag til sluttresultat. Systemets planbarhet angir om alle tidsfrister kan møtes under forutsette forhold. For å sikre dette bruker man ofte analyser av verste kjøretid og worst-case responstid (WCET) og vurderinger av schedulability under antatte belastninger.

Real-time-systemer deles ofte inn i hard sanntid, myk sanntid og firm sanntid. I hard sanntid må alle tidsfrister møtes under alle forhold; feil kan være katastrofale. Myk sanntid tillater noen få missede frister uten vesentlige konsekvenser, mens firm sanntid tillater et begrenset antall missede frister. For å oppnå og dokumentere sanntidskrav brukes planleggingsalgoritmer som Rate Monotonic (RM) for faste prioriteter og Earliest Deadline First (EDF) for dynamiske prioriteringer, samt analyse av WCET for å verifisere schedulability.

Real-time egenskaper er avgjørende i innebygde systemer, kontroll-, industri- og transportsektorer, der tidsnære beslutninger og sikkerhet er sentralt. Verifikasjon og validering inkluderer worst-case tidsanalyser, simulering og testing under realistiske lastforhold. Valg av maskinvare og programvarearkitektur påvirker sanntidsytelsen betydelig.

---