samlingsstudier

Samlingsstudier er en betegnelse som brukes i norsk forskning for å beskrive forskning som samler og sammenstiller resultater fra flere primærstudier eller andre datakilder for å gi en samlet vurdering av et forskningsspørsmål. Formålet er ofte å kartlegge hva som er kjent, vurdere styrker og svakheter i eksisterende bevis og gi grunnlag for beslutninger eller videre forskning. Begrepet brukes bredt og kan dekke ulike former for evidenssyntese, fra systematiske oversikter og metaanalyser til mer narrative eller integrerende oversikter.

I praksis omfatter samlingsstudier ofte systematiske prosesser for å identifisere relevant litteratur, velge studier etter forhåndsdefinerte kriterier, trekke ut data og vurdere studiekvalitet. Kvantitative samlingsstudier kan inkludere metaanalyser der data fra flere studier kombineres statistisk for å estimere effektstørrelser, mens kvalitative eller narrative samlingsstudier syntheses gjennom tematisk analyse eller annen kvalitativ syntese. Også mindre strukturerte oversikter som fokuserer på å oppsummere funn på et gitt tema, regnes ofte som samlingsstudier innenfor en bredere evidenssyntese.

Prosessen i samlingsstudier følger ofte standardiserte trinn: formulering av spørsmål, utarbeidelse av søkestrategi, screening av studier, datauttrekk, vurdering av studiekvalitet og selve syntesen av funnene. Sterke samlingsstudier gir helhetlig oversikt over eksisterende bevis og kan identifisere konsistente mønstre eller diskordanse mellom studier. Begrensninger inkluderer avhengighet av tilgjengelig forskning, risiko for publikasjonsskjevhet og heterogenitet mellom studier.

Se også: Systematiske oversikter, Metaanalyse, Integrativ oversikt.