samarbeidsevnen

Samarbeidsevnen er et norsk begrep som betegner en persons evne og vilje til å samarbeide med andre. Begrepet består av sam- (samarbeid) og evnen (evne) og brukes i ulike fagfelt der samarbeid er viktig. Vurderingen av samarbeidsevnen avhenger av kontekst og kan omfatte både ferdigheter i kommunikasjon og at en person faktisk bidrar konstruktivt i felles prosjekter eller prosesser.

I utdanning og arbeidsliv brukes samarbeidsevnen ofte som en del av vurderingen av gruppeprosjekter og teamarbeid. Ferdigheter som tydelig kommunikasjon, lytting, konfliktløsning, pålitelighet og evne til å tilpasse seg andres arbeid er sentrale komponenter. I helsevesenet og sosialt arbeid innebærer samarbeidsevnen at pasienter eller klienter deltar i behandlings- eller oppfølgingsplaner, gir relevant informasjon og følger avtalt behandling, noe som ofte påvirker utfall og sikkerhet.

I juridiske eller offentlige sammenhenger kan samarbeidsevnen referere til villighet og evne til å samarbeide med myndigheter, utredere eller andre involverte parter i en sak. Mål og vurderingsmetoder varierer, og ofte benyttes observasjon, intervju og standardiserte vurderingsverktøy. Utfordringer i måling av samarbeidsevnen inkluderer subjektivitet, kulturelle forskjeller og situasjonsavhengige faktorer som motivasjon og tillit.

Relaterte begreper inkluderer sosial kompetanse, teamarbeid og samarbeidsevner i bred forstand, som alle peker mot evnen til å delta konstruktivt i kollektive prosesser.