sølv

Sølv (Ag, atomnummer 47) er et grunnstoff og et overgangsmetall i gruppe 11. Det kjennetegnes av sin skinnende sølvfargede overflate, svært høye elektriske og termiske ledningsevner, og god formbarhet. Hardheten ligger lavt på Mohs-skalaen (omtrent 2,5–3). Smeltepunktet er 961,8 °C og kokepunktet 2162 °C.

Egenskaper: Sølv er svært duktilt og lett å forme, noe som gjør det godt egnet til smykker og dekorative gjenstander. Det har høy reflektivitet og god korrosjonsmotstand i ren form. Reaktiviteten er lav, men sølv dannes ofte som sølvioner (Ag+) i kjemiske miljøer. Metallet har også høy kilde til elektrisk og termisk ledning.

Forekomst og utvinning: Sølv forekommer i naturen både som ren metall i enkelte forekomster og i mineraler som argentit (Ag2S) og chlorargyrite (AgCl). Det opptrer ofte sammen med kobber, bly og sink og utvinnes i stor grad som biprodukt ved utvinning av disse metallene. De viktigste produsentlandene i dag inkluderer Mexico, Peru, Kina, Russland, Australia og Chile.

Bruk: Sølv brukes i smykker, bestikk og dekorative artikkler, samt i mynter. Industrien utnytter sølvets ledningsevne i elektronikk, kontakter og ledninger, i solcellepaneler og i noen kjemiske katalysatorer. Fotografisk film og fotografiske prosesser har tidligere brukt sølvforbindelser; i dag er bruken redusert. Sølvforbindelser har også antibakterielle egenskaper som blir utnyttet i visse medisinske og industrielle applikasjoner.

Historie og økonomi: Navnet kommer fra latin argentum. Som betalingsmiddel og investeringsvare har sølv spilt en viktig rolle i mange kulturer. I moderne tid understøttes etterspørselen av resirkulering fra elektronikk og smykker, samt industriell bruk.