røykesluttprogrammer

Røykesluttprogrammer er strukturert støtte som har som mål å hjelpe personer med å slutte å røyke. De tilbys gjennom primærhelsetjenesten, spesialiserte røykesluttklinikker, arbeidsplasser, kommunale helsetjenester og nettbaserte tilbud. Programmene kombinerer atferdsmessig veiledning med tilgang til ulike legemidler eller andre hjelpemidler for å øke sjansen for varig røykestopp og bedre helse.

Innholdet i programmene varierer, men vanlige elementer inkluderer individuell eller gruppebasert rådgivning, en plan for røykestopp med fast dato, og opplæring i mestring av abstinens, triggere og atferdsmønstre. Farmakologisk støtte som nikotinerstatningsterapi (NRT), varenicline eller bupropion brukes ofte for å redusere sug og abstinenser og øke sannsynligheten for suksess.

Digitale og telefonbaserte tilbud har blitt vanlige tillegg, inkludert nettbaserte kurs, mobilapper, tekstmeldingsstøtte og nasjonale eller regionale røykesluttlinjer. Programmetilbudene kan også være spesialtilpassede, rettet mot gravide, ungdom, lavinntektsgrupper eller personer med psykiske helseutfordringer.

Effekten av røykesluttprogrammer avhenger av type, varighet og brukerens forpliktelse. Kombinasjon av atferdsterapi og medisinsk behandling gir ofte høyere langvarig røykestopp enn en av delene alene. Tilgjengelighet og kostnader påvirker i stor grad oppslutning og resultater.

Tilgjengelighet og implementering varierer mellom land og regioner. Mange land tilbyr gratis eller subsidiert hjelp gjennom helsevesenet. En vanlig tilnærming følger ofte 5 A-rammen: Ask om røyking, Advise å slutte, Assess vilje til å slutte, Assist med plan og ressurser, Arrange oppfølging. For å komme i gang kan man kontakte fastlege, helsesykepleier eller en lokal røykesluttlinje eller kommunehelsetjeneste.