risikokartlegging

Risikokartlegging er en systematisk prosess for å identifisere, analysere og håndtere risikoer som kan påvirke mål og drift i en organisasjon, prosjekt eller virksomhet. Den gir et strukturert beslutningsgrunnlag for prioritering av tiltak og ressurser, og bidrar til bedre forebygging og beredskap.

Prosessen omfatter vanligvis definisjon av omfang, identifikasjon av risikoer, analyse av sannsynlighet og konsekvens, vurdering av akseptkriterier, utarbeiding av tiltak og oppfølging, samt dokumentasjon og kommunikasjon. Aktivitetene kan utføres på tvers av avdelinger og nivåer i virksomheten for å sikre bred innsikt og medvirkning.

Identifikasjon av risikoer skjer ofte gjennom kartlegging av arbeidsprosesser, avvik, hendelser, near-misses, leverandør- og leveringsrisiko, samt eksterne trusler. Metoder inkluderer workshops, sjekklister, intervjuer, risikobaserte analyser og bruk av historiske data.

Risikoområder vurderes som regel kvalitativt ved hjelp av en risikomatrise (sannsynlighet × konsekvens) og i noen tilfeller kvantitativ analyse. Resultatet er et risikobilde eller varme kart som viser hvilke risikoer som må prioriteres og hvilke som kan tolereres innenfor gitte akseptkriterier.

Tiltak utarbeides for hver identifisert risiko, med ansvarlig eier, tidsfrister og forventet effekt. Tiltak kan omfatte tekniske forbedringer, endringer i prosedyrer, opplæring og organisatoriske justeringer. Resultatene følges opp og kartet oppdateres jevnlig.

Risikokartlegging danner ofte et risiko-register eller kart og støttes av rammeverk som ISO 31000 og relevante HMS-standarder. Effektiviteten av kartleggingen avhenger av ledelsesforankring, kultur og kontinuerlig forbedring.