risikoaksept

Risikoaksept er den formelle beslutningen om å akseptere et potensielt negativt utfall uten å gjennomføre ytterligere tiltak for å redusere det. Det innebærer at gjenstående risiko – etter eventuelle eksisterende kontrolltiltak – anses som akseptabel innenfor gitte rammer. Aksept skjer ofte når kostnader, praktisk gjennomførbarhet eller tidsfrister gjør videre kontroll upraktisk eller uforholdsmessig.

Risikoaksept er ikke det samme som resignasjon. Beslutningen krever en systematisk vurdering av sannsynlighet og konsekvenser, fastsetting av akseptkriterier og dokumentasjon av beslutningen. Den som eier risikoen er ansvarlig for å overvåke den aksepterte risikoen og varsle om endringer i situasjonen.

Innenfor rammeverk som ISO 31000 og andre standarder for risikostyring er risikoaksept en del av en helhetlig prosess som også omfatter identifikasjon, vurdering, behandling og overvåking av risiko. Beslutningen om aksept bør sikre at eksponeringen ikke overskrider virksomhetens risikotoleranse, juridiske krav eller etiske standarder.

Prosessen innebærer vanligvis: identifikasjon av risiko; vurdering av sannsynlighet og konsekvens; evaluering mot akseptkriterier; beslutning om aksept eller behandling; dokumentasjon i risiko- eller risikoregisteret; og løpende overvåking med klare utløsningspunkter for revurdering. Risikoaksept kan være passende når kostnader eller effekt av tiltak ikke rettferdiggjøres i forhold til forventet gevinst eller beskyttelse.