revolusjonære

Revolusjonære er personer eller grupper som arbeider for grunnleggende samfunnsendringer ved å foretrekke avskaffelse eller radikal omforming av den eksisterende politiske og økonomiske orden. De mener at institusjoner, maktstrukturer og eiendomsforhold som opprettholder urett eller ineffektivitet ikke kan reformeres tilstrekkelig, og at et nytt system er nødvendig for å oppnå varig frihet, rettferdighet eller selvbestemmelse. Hva som regnes som en revolusjon og hvem som teller som revolusjonær, varierer mellom tid og kontekst.

Revolusjonære bevegelser har hatt ulike ideologiske fellestrekk. Historisk har de ofte vært forbundet med socialistisk eller kommunistisk tenkning, samt anarkistiske og nasjonalistiske strømninger. Felles trekk inkluderer en avvisning av langsiktige reformer innenfor den eksisterende staten, vekt på kollektivt lederskap eller medlemsbasert organisering, og troen på at fundamentale endringer krever en omveltning av maktforhold, ofte gjennom noen form for mobilisering eller konflikt.

Metoder varierer betydelig: noen foretrekker bred politisk mobilisering, sivile midler og folkelig mobilisering; andre har brukt eller støttet væpnet kamp eller opprør. Historisk har revolusjonære spilt sentrale roller i store politiske overganger, som den tidlige moderne republikanisme, revolusjoner i Europa på 1800- og 1900-tallet, samt nasjonalfrigjørings- og sosialistiske revolusjoner.

I moderne språk brukes betegnelsen om personer som identifiserer seg som revolusjonære eller som beskriver et politisk prosjekt som krever fundamentale endringer. Kritikk av revolusjonære ofte peker på kostnader ved vold, tap av liv, og risiko for autoritært avløp eller kaos, og stiller spørsmål ved mulighetene for varig demokrati etter raske, grunnleggende skift.