revolusjoner

En revolusjon er en fundamental endring av politiske og/eller sosiale forhold som skjer raskt og ofte gjennom masseaksjoner. Den innebærer vanligvis et skifte i hvem som har makt og hvilke institusjoner som styrer samfunnet, og kan resultere i en ny regjeringsform, ny konstitusjon eller en eller annen form for sosial omstrukturering.

Revolusjoner skiller seg fra mindre reformer eller kupp ved at de søker bred endring av maktgrunnlaget og ofte involverer mange samfunnssektorer. De kan være voldelige eller ikke, men er ofte forbundet med konflikt, krig eller stor sosiale omveltninger. Begrepet omfatter politiske revolusjoner og mer omfattende sosiale revolusjoner som også endrer økonomiske og sosiale forhold.

Årsaker inkluderer politisk undertrykkelse, økonomisk krise, store sosiale forskjeller, eksterne trusler og ideologiske bevegelser. Analytikere understreker også strukturelle forhold som svake statsorganer og grenseeffekter av krig eller modernisering. Revolusjoners utvikling varierer: ofte bygges det opp spenninger over tid før et vendepunkt, etterfulgt av mobilisering og en fase av omstrukturering eller regimeendring, og i noen tilfeller borgerkrig eller motrevolusjon.

Historiske eksempler inkluderer den franske revolusjonen i perioden 1789–1799, den russiske revolusjonen i 1917 og den amerikanske uavhengighetskrigen 1775–1783. I andre sammenhenger kan revolutionære prosesser føre til varige endringer i eiendomsrett, statsorganisering eller sosial politikk, mens de også kan føre til ustabilitet eller ny undertrykkelse.

Faglige tilnærminger varierer. Noen vektlegger struktur og statens kollaps (for eksempel Theda Skocpol), mens andre fokuserer på kultur, lederskap og krisehåndtering (som Crane Brinton). Til slutt er definisjonene av revolusjon omstridte og overlappende med begreper som kupp og opprør.