rettighetsavtale

Rettighetsavtale er en kontrakt under norsk rett hvor én part gir en annen part rett til å bruke eller utnytte et immaterialrettslig verks rettigheter. Dette kan omfatte opphavsrett til verk, eller andre immaterialrettigheter som patenter, varemerker, databaser og programvare. En avtale av den typen regulerer hvordan rettighetene kan brukes, av hvem, og under hvilke vilkår.

Rettighetsavtaler skiller seg ofte fra overdragelse av rettigheter ved at de ikke overfører eierskap, men gir en lisens til bruk i visse rammer. Vanlige former er eksklusive, ikke-eksklusive eller soleksklusive lisenser. Avtalen angir typisk rettighetenes omfang (hva som kan brukes, produksjon av avledede verk, offentlig visning, kopiering osv.), felt eller formål, geografisk område, varighet, og om lisensen kan omsettes eller opphentes til underlisensiering. Forhold som betaling, royalties eller faste avgifter, kvalitetskrav, merknadsplikt, og krav til kildehenvisning kan også være fastsatt.

Viktige rettslige elementer inkluderer partenes plikter, ansvarsbegrensning, garantier og ansvarsforhold ved brudd, håndtering av opphør og oppsigelse, samt prosedyrer ved konfliktløsning. I Norge reguleres rettighetsavtaler av kontraktsretten og relevante immaterialrettslige regler, inkludert opphavsrettsloven og moralske rettigheter. Avtalen bør også ta hensyn til internasjonale sider som gjerninger i EØS-området og eventuelle offentlige grensebetingelser for gjennomføring og prøving av rettighetene.

Typiske bruksområder inkluderer lisensiering av musikk, programvare, fotografier og andre immaterielle verk til media, utgivere, distributører eller sluttbrukere.