retsmidler

Retsmidler er de midlene som rettssystemet gir enkeltpersoner og andre rettssubjekter for å beskytte eller håndheve rettigheter, få rettskraftige avgjørelser og rette opp urett som er begått. Begrepet omfatter både sivile, forvaltningsmessige og konstitusjonelle virkemidler som kan kreves eller søkes i ulike rettslige arenaer.

Sivile rettsmidler dekker tiltak som erstatning for skade eller tap, oppfyllelse av kontrakts- eller andre forpliktelser, og retting av rettslige urettmessigheter gjennom domstolsavgjørelser. Dette inkluderer erstatning (økonomisk kompensasjon), pålegg (forbud eller påbud), midlertidige tiltak som midlertidig forføyning, samt krav om spesifikk oppfyllelse eller reversering av en handling der dette er mulig.

Forvaltningsrettslige rettsmidler omfatter virkemidler som er ment å utfordre eller få endret offentlige vedtak og beslutninger. Vanlige mekanismer er klageadgang til relevante forvaltningsorganer, søknad om omprøving eller gjentatt vurdering, og i enkelte systemer prøving av vedtak i domstolene eller forvaltningsdomstoler. Ombudsmanns- eller tilsynsorganers behandling av saker kan også være en del av rettsmiddelapparatet.

Konstitusjonelle rettsmidler refererer til tiltak som beskytter grunnleggende rettigheter og kontrollerer om offentlige myndigheter opptrer i tråd med grunnsetninger og lov. Dette inkluderer rett til prøving av lovligheten av offentlige handlinger i domstol, og i visse jurisdiksjoner gis det også rett til å søke rettskraftige rettsavgjørelser som avklarer eller bekrefter grunnleggende rettigheter.

Tilgang til retsmidler og virkemåte varierer mellom rettssystemer, men felles formål er å sikre rettssikkerhet, korrigere urett og å opprettholde rettsorden gjennom passende rettslige kanaler.