resursintensitet

Resursintensitet beskriver hvor mye ressurser som kreves for å produsere en gitt mengde økonomisk verdi eller tjenester. Begrepet brukes ofte som et mål på hvor ressurskrevende en økonomi eller sektor er, og det kan måles som materiellinntak per BNP eller som energiintensitet per BNP. Resursintensitet omfatter både materiell input, som råmaterialer og byggematerialer, og energi, og variasjoner i intensitet kan observeres mellom land, næringssektorer og produkter.

Målemetoder og indikatorer for resursintensitet inkluderer Domestic Material Consumption (DMC) per BNP, Material Footprint per BNP og generelle mål som total materialeffektivitet. Energiintensitet, altså energi brukt per enhet BNP, brukes ofte sammen med materiellintensitet for å få et helhetlig bilde av ressursfleksibiliteten i økonomien. På produkt- eller bedriftsnivå kan livssyklusanalyser (LCA) og spesifikke materialintensitetsberegninger gi mer detaljerte innsikter.

Årsaker til variasjon i resursintensitet inkluderer teknologisk nivå, effektivitetsnivå, sammensetning av økonomien (for eksempel industri versus tjenesteyting), handelsmønstre og graden av sirkularitet i ressursbruken. Høy resursintensitet kan være knyttet til tungindustri og råvarebaserte økonomier, mens lavere intensitet ofte knyttes til tjenestesektorer og høyere innsikt i resirkulering og gjenbruk.

Politiske mål fokuserer ofte på å redusere resursintensitet gjennom økt energieffektivitet, substitusjon av materialer, sirkulær økonomi og bedre avfalls- og ressursstyring. Begrensninger i datakvalitet og internasjonale justeringer for import og eksport kan gjøre måling av resursintensitet utfordrende, særlig på tvers av land og over tid.