ressurssirkulasjon

Ressurssirkulasjon er prosessen der ressursene holdes i bruk så lenge som mulig, og materialer og produkter gjennomgår reparasjon, ombruk, remanufacturing og gjenvinning for å redusere behovet for nyuttak av naturressurser og avfall. Den omfatter både tekniske sykluser (metaller, plast, glass og andre materialer som kan behandles og beholdes i høy kvalitet) og biologiske sykluser (organisk materiale som kan settes tilbake i naturen gjennom kompostering eller biologisk behandling). Målet er å skape et mer lukket system der ressursene sirkulerer i økonomien og i naturen.

Nøkkelprinsipper inkluderer design for sirkularitet, for eksempel modulære produkter og standardiserte komponenter; effektiv ombruk og reparasjon; innsamlings- og sorteringssystemer; og høyverdig gjenvinning, hvor energiutnyttelse ofte ses som siste utvei. Tiltak i praksis omfatter utvikling av nye forretningsmodeller (utleie, retursystemer), produsentansvar og bedre logistikk og infrastruktur for innsamling og sortering.

Vurdering av ressurssirkulasjon bruker indikatorer som andel materialer fra sekundære kilder, gjenvinningsgrad og livssyklusanalyser. Systemet står i forhold til den overordnede sirkulære økonomien, med begreper som lukket/sløyfe (closed-loop) og åpen/sløyfe (open-loop), og fokuserer på å minimere miljøpåvirkning og ressursuttak.

Ufordringer inkluderer forurensning, kostnader, infrastruktur og markedsbarrierer. Løsninger inkluderer politiske rammer, insentiver og investeringer i sorteringsteknologi, bedre design for sirkularitet og utvikling av forretningsmodeller som fremmer retur og reparasjon. Sektorer med stort potensial er bygg, elektronikk og metallindustri.