respirasjonssystem

Respirasjonssystemet er kroppens system for å ta opp oksygen og kvitte seg med karbondioksid. Gjennom ventilasjonen skjer innånding og utånding, mens gassutvekslingen mellom luften i lungene og blodet skjer i alveolene.

Det består av luftveier, lungevev og respirasjonsmuskulatur. Øvre luftveier omfatter nese og nesehuler, svelg og strupehode; nedre luftveier omfatter luftrør, hovedbronkus og mindre bronkier, og til slutt alveolene. Lungene ligger i brysthulen og er omsluttet av pleura; pusten drives av diafragma og mellomribber som endrer trykket i brysthulen.

I alveolene foregår gassutvekslingen ved diffusjon over en tynn membran mellom luften i alveolene og blodet i kapillærene. Oksygen diffunderer til blodet, og CO2 diffunderer fra blodet ut i alveolene og skilles ut ved utånding. Blodet transporterer oksygen til vevene og bringer CO2 tilbake til lungene.

Regulering av respirasjonen skjer primært i respirasjonssenteret i hjernestammen (medulla oblongata og pons) og tilpasses av kjemoreseptorer i carotislegemene og i aorta som overvåker CO2-nivåer og pH. Dette styrer pustefrekvens og pustedybde slik at oksygen og CO2 holdes innenfor normale grenser. Luftveiene fukter, varmer og filtrerer innåndet luft, og pusten har også roller i stemmeproduksjon og temperaturregulering.

Sykdommer som påvirker respirasjonssystemet inkluderer astma, kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS), pneumoni og lungekreft. Slike tilstander kan påvirke ventilasjonen, gassutvekslingen eller blodets oksygenbærerkapasitet og krever ofte medisinsk behandling.